Artikkelside

Nynorskordboka

birkebeinar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein birkebeinarbirkebeinarenbirkebeinararbirkebeinarane

Opphav

norrønt birkibeinn, opphavleg ‘person som har never kring føtene’

Tyding og bruk

  1. medlem av opprørsflokken som etter slaget på Re 1177 tok Sverre Sigurdsson til leiar;
    til skilnad frå baglar
  2. person som er med i skirennet Birkebeinarrennet, sykkelrittet Birkebeinarrittet eller Birkebeinarløpet
    Døme
    • birkebeinarane kan sjå fram til fine forhold