Nynorskordboka
revoltere
revoltera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å revolteraå revoltere | revolterer | revolterte | har revoltert | revolter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
revoltert + substantiv | revoltert + substantiv | den/det revolterte + substantiv | revolterte + substantiv | revolterande |
Opphav
frå fransk; av latin re- og volutare ‘velte omkring’Tyding og bruk
gjere opprør