Nynorskordboka
revers
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein revers | reversen | reversar | reversane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, av revertere ‘vende om’Tyding og bruk
- bakside av mynt eller medalje;motsett avers
- innstilling (1) av gir (1, 1) eller drev (3) i motor som får køyretøy eller maskin til å gå bakover
Døme
- setje bilen i revers