Nynorskordboka
rettenkt, rett-tenkt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rett-tenkt | rett-tenkt | rett-tenkte | rett-tenkte |
| rettenkt | rettenkt | rettenkte | rettenkte |
Tyding og bruk
som legg vinn på å vere ærleg og rettvis;
ærleg, heiderleg
Døme
- eit rettenkt menneske