Nynorskordboka
restituere
restituera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å restitueraå restituere | restituerer | restituerte | har restituert | restituer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| restituert + substantiv | restituert + substantiv | den/det restituerte + substantiv | restituerte + substantiv | restituerande |
Opphav
frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'Tyding og bruk
- føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
Døme
- restituere gamle folkeviser
- lækje, gjere frisk
Døme
- vere restituert etter sjukdomen
Faste uttrykk
- restituere segfriskne til
- ho restituerte seg etter skaden