Nynorskordboka
rekylere
rekylera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekyleraå rekylere | rekylerer | rekylerte | har rekylert | rekyler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rekylert + substantiv | rekylert + substantiv | den/det rekylerte + substantiv | rekylerte + substantiv | rekylerande |
Opphav
fransk reculer ‘fare attende’, av re- og cul ‘bakdel’Tyding og bruk
slå tilbake, spenne (5, 2)