Nynorskordboka
reire
reira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reiraå reire | reirar | reira | har reira | reir!reira!reire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reira + substantiv | reira + substantiv | den/det reira + substantiv | reira + substantiv | reirande |
Tyding og bruk
byggje reir;
oftast refleksivt: slå seg ned;
finne heimvist;
halde til