Nynorskordboka
reglementere
reglementera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reglementeraå reglementere | reglementerer | reglementerte | har reglementert | reglementer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reglementert + substantiv | reglementert + substantiv | den/det reglementerte + substantiv | reglementerte + substantiv | reglementerande |
Uttale
utt -ment-Tyding og bruk
føreskrive, fastsetje, påby i reglement;
særleg i perfektum partisipp som adjektiv:
Døme
- reglementert påkledning – etter reglementet