Nynorskordboka
regenerere
regenerera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regenereraå regenerere | regenererer | regenererte | har regenerert | regenerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| regenerert + substantiv | regenerert + substantiv | den/det regenererte + substantiv | regenererte + substantiv | regenererande |
Opphav
frå latin ‘attskape’Tyding og bruk
- om dyr eller plante: utvikle tapt eller skadd organ på nytt
- vekse ut att;få tilbake opphavleg form og bygnad;danne på ny
Døme
- bilen regenererer bremseenergi