Nynorskordboka
refusjon 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein refusjon | refusjonen | refusjonar | refusjonane |
Opphav
frå latin; jamfør refundereTyding og bruk
det å få betalt tilbake eit utlegg ein har hatt;
Døme
- krevje refusjon av reiseutgiftene;
- dei fekk refusjon av billettane etter avlysinga