Nynorskordboka
realitetsbehandle
realitetsbehandla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å realitetsbehandlaå realitetsbehandle | realitetsbehandlar | realitetsbehandla | har realitetsbehandla | realitetsbehandl!realitetsbehandla!realitetsbehandle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | den/det realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandlande |
Tyding og bruk
behandle kjernespørsmålet i ei sak;