Nynorskordboka
vrangførestilling, rangførestilling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rangførestilling | rangførestillinga | rangførestillingar | rangførestillingane |
| ei vrangførestilling | vrangførestillinga | vrangførestillingar | vrangførestillingane |
Tyding og bruk
- urett idé om eller oppfatning av noko
Døme
- ha vrangførestillingar om tilhøva i andre land
- unormal førestilling som ikkje er i samsvar med røynda (hos psykisk sjuk person)
Døme
- ha vrangførestillingar om å bli forfølgd, forgifta eller spionert på