Nynorskordboka
raljere
raljera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å raljeraå raljere | raljerer | raljerte | har raljert | raljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| raljert + substantiv | raljert + substantiv | den/det raljerte + substantiv | raljerte + substantiv | raljerande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
gjere narr av;
gjøne, skjemte, harselere
Døme
- dei raljerte over framlegget;
- ho raljerer med dei sjølvhøgtidelege