Nynorskordboka
påsyn
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei påsyn | påsyna | påsyner | påsynene |
| inkjekjønn | eit påsyn | påsynet | påsyn | påsyna |
Tyding og bruk
Døme
- i kongens påsyn – medan kongen ser på; med kongen som augnevitne