Nynorskordboka
pruppe
pruppa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pruppaå pruppe | pruppar | pruppa | har pruppa | prupp!pruppa!pruppe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
pruppa + substantiv | pruppa + substantiv | den/det pruppa + substantiv | pruppa + substantiv | pruppande |
Tyding og bruk
sleppe ut tarmgass;
prompe, fise, fjerte