Nynorskordboka
promenere
promenera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å promeneraå promenere | promenerer | promenerte | har promenert | promener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| promenert + substantiv | promenert + substantiv | den/det promenerte + substantiv | promenerte + substantiv | promenerande |
Opphav
gjennom fransk; frå seinlatin prominare ‘drive fram’Tyding og bruk
gå (utan noko fast mål);