Nynorskordboka
primsigne
primsigna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å primsignaå primsigne | primsignar | primsigna | har primsigna | primsign!primsigna!primsigne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| primsigna + substantiv | primsigna + substantiv | den/det primsigna + substantiv | primsigna + substantiv | primsignande |
Opphav
norrønt prímsigna; av mellomalderlatin prima signatio ‘første merking’Tyding og bruk
om norrøne forhold: gjere krossteikn over (som ei førebels vigsling av eit menneske som seinare skulle døypast)