Nynorskordboka
pretendere
pretendera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pretenderaå pretendere | pretenderer | pretenderte | har pretendert | pretender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pretendert + substantiv | pretendert + substantiv | den/det pretenderte + substantiv | pretenderte + substantiv | pretenderande |
Uttale
pretandere; pretangdereOpphav
gjennom fransk; frå latin ‘rette fram’Tyding og bruk
gjere krav på, gje seg ut for, låst
Døme
- ho pretenderer å vere ekspert