Nynorskordboka
presumere
presumera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presumeraå presumere | presumerer | presumerte | har presumert | presumer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| presumert + substantiv | presumert + substantiv | den/det presumerte + substantiv | presumerte + substantiv | presumerande |
Opphav
av latin praesumere ‘tenkje seg føreåt’Tyding og bruk
tru, gå ut frå, rekne med, meine
- brukt som adjektiv:
- eit presumert samtykke