Nynorskordboka
presidere
presidera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presideraå presidere | presiderer | presiderte | har presidert | presider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| presidert + substantiv | presidert + substantiv | den/det presiderte + substantiv | presiderte + substantiv | presiderande |
Opphav
av latin pre- og sedere ‘sitje’; jamfør pre-Tyding og bruk
ha formannsverv;
leie
Døme
- presidere i eit råd