Nynorskordboka
preludere
preludera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å preluderaå preludere | preluderer | preluderte | har preludert | preluder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| preludert + substantiv | preludert + substantiv | den/det preluderte + substantiv | preluderte + substantiv | preluderande |
Opphav
av latin pre- og ludere ‘spele’; jamfør pre-Tyding og bruk
i musikk: innleie med førespel