Nynorskordboka
positivisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein positivisme | positivismen | positivismar | positivismane |
Opphav
frå fransk; av positiv (4 i tydinga ‘verkeleg’Tyding og bruk
filosofisk retning som berre byggjer på kjensgjerningar som ein kan sanse eller måle