Nynorskordboka
pollinere
pollinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pollineraå pollinere | pollinerer | pollinerte | har pollinert | polliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pollinert + substantiv | pollinert + substantiv | den/det pollinerte + substantiv | pollinerte + substantiv | pollinerande |
Opphav
av pollenTyding og bruk
føre pollen over frå pollenberar til arr (1, 3);