Nynorskordboka
bidlund
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei bidlund | bidlunda | bidlunder | bidlundene |
Opphav
norrønt biðlund; førsteleddet samanheng med bide (2Tyding og bruk
tolmod til å vente;
trott, uthald i arbeid