Nynorskordboka
plettere
plettera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pletteraå plettere | pletterer | pletterte | har plettert | pletter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| plettert + substantiv | plettert + substantiv | den/det pletterte + substantiv | pletterte + substantiv | pletterande |
Opphav
av plett (2Tyding og bruk
leggje eit lag av edlare metall (særleg sølv) utanpå eit stykke av mindre edelt metall