Nynorskordboka
piffe
piffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å piffaå piffe | piffar | piffa | har piffa | piff!piffa!piffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| piffa + substantiv | piffa + substantiv | den/det piffa + substantiv | piffa + substantiv | piffande |
Faste uttrykk
- piffe opp
- setje smak på;
setje spiss på- ho prøvde å piffe opp maten med litt krydder
- setje mot i;
setje fart i;
få futt i- bandet piffa opp tilskodarane