Nynorskordboka
personleggjere
personleggjera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å personleggjeraå personleggjere | personleggjer | personleggjorde | har personleggjort | personleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| personleggjord + substantiv | personleggjort + substantiv | den/det personleggjorde + substantiv | personleggjorde + substantiv | personleggjerande |
Tyding og bruk
- brukt som adjektiv:
- dei fekk ein profesjonell, men personleggjord velkomst