Nynorskordboka
bevergjel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein bevergjel | bevergjelen | bevergjelar | bevergjelane |
inkjekjønn | eit bevergjel | bevergjelet | bevergjel | bevergjela |
Opphav
av lågtysk beverge(i)l; etterleddet samanheng med tysk Geile ‘testikkel’Tyding og bruk
sterktluktande stoff frå kjertlar rundt kjønnsopninga hos beveren, før tørka og brukt til medisin