Nynorskordboka
panegyrikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein panegyrikk | panegyrikken | panegyrikkar | panegyrikkane |
Opphav
av gresk pan- 1 og agyris ‘forsamling’; jamfør pan- (1)Tyding og bruk
høgstemd og oftast overdriven ros, skamrosing, lovprising, lovtale, skryt