Nynorskordboka
palpere
palpera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å palperaå palpere | palperer | palperte | har palpert | palper! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
palpert + substantiv | palpert + substantiv | den/det palperte + substantiv | palperte + substantiv | palperande |
Opphav
av latin palpare ‘stryke, klappe’Tyding og bruk
kjenne på kroppen til ein pasient med hendene, som del av ei medisinsk undersøking;
gjere palpasjon