Nynorskordboka
bestråle
bestråla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bestrålaå bestråle | bestrålarbestråler | bestrålte | har bestrålt | bestrål! |
bestrålar | bestråla | har bestråla | bestrål!bestråla!bestråle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bestrålt + substantiv | bestrålt + substantiv | den/det bestrålte + substantiv | bestrålte + substantiv | bestrålande |
bestråla + substantiv | bestråla + substantiv | den/det bestråla + substantiv | bestråla + substantiv |
Uttale
bestråˊleOpphav
av stråle (2Tyding og bruk
la strålar (1 falle på;
utsetje for stråling
Døme
- bestråle noko med røntgen;
- bli bestrålt av sollys