Nynorskordboka
otium
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit otium | otiumet | otium | otiuma |
Uttale
oˊtsiumOpphav
latinTyding og bruk
fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
- nyte sitt otium