Nynorskordboka
ostentativ
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |
Opphav
frå latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’Tyding og bruk
som er meint å vekkje oppsikt;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |