Nynorskordboka
osman
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein osman | osmanen | osmanar | osmanane |
Opphav
etter namnet til den tyrkiske hovdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riketTyding og bruk
om eldre forhold: tyrkar som høyrde til Det osmanske riket