Nynorskordboka
orskurd
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein orskurd | orskurden | orskurdar | orskurdane |
Opphav
etter norrønt órskurðr ‘det å skjere or’; jamfør or (4Tyding og bruk
avgjerd i ein domstol