Nynorskordboka
ormetunge
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ormetunge | ormetunga | ormetunger | ormetungene |
Opphav
norrønt ormstunga ‘vond tunge’Tyding og bruk
- tunge til ein orm
- i overført tyding: person som er vondskapsfull og baktaler andre
- lita plante i ormetungefamilien med krypande stengel;Ophioglossum vulgatum