Nynorskordboka
oregano
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oregano | oreganoen | oreganoar | oreganoane |
Opphav
gjennom spansk, frå latin; av gresk oros ‘fjell’Tyding og bruk
krydder av planta kung
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oregano | oreganoen | oreganoar | oreganoane |