Nynorskordboka
berke 1
berka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berkaå berke | berkar | berka | har berka | berk!berka!berke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| berka + substantiv | berka + substantiv | den/det berka + substantiv | berka + substantiv | berkande |
Opphav
av berrTyding og bruk
- gjere berr eller snau
- bli berr
Døme
- det berkar i bakkane
- refleksivt:
- det berkast i solbakken
Faste uttrykk
- berke (av) tennenevise tenner