Nynorskordboka
oppkomling
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oppkomling | oppkomlingen | oppkomlingar | oppkomlingane |
Opphav
gjennom tysk; frå fransk parvenuTyding og bruk
person som arbeider seg opp og kjem seg fram yrkesmessig eller økonomisk;
parveny, karrierejeger