Nynorskordboka
oppgulp
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein oppgulp | oppgulpen | oppgulpar | oppgulpane |
| inkjekjønn | eit oppgulp | oppgulpet | oppgulp | oppgulpa |
Tyding og bruk
- mageinnhald som blir pressa opp i munnen;jamfør gulpe
Døme
- spedbarn har ofte oppgulp
- i overført tyding: ukritisk attgjeving
Døme
- stilen var berre oppgulp frå eit leksikon