Nynorskordboka
oppdage
oppdaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppdagaå oppdage | oppdagar | oppdaga | har oppdaga | oppdag!oppdaga!oppdage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| oppdaga + substantiv | oppdaga + substantiv | den/det oppdaga + substantiv | oppdaga + substantiv | oppdagande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
Døme
- Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
- Eirik Raude oppdaga Grønland
- få auge på;bli var
Døme
- oppdage ein tjuv
- (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
Døme
- bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
- turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet