Nynorskordboka
oppbrot, oppbrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit oppbrot | oppbrotet | oppbrot | oppbrota |
| eit oppbrott | oppbrottet | oppbrott | oppbrotta |
Opphav
norrønt uppbrotTyding og bruk
- det å (bu seg på å) bryte opp (2)
Døme
- vise teikn til oppbrot
- i overført tyding: det å forlate ein posisjon
Døme
- oppbrot frå gamle vanar