Nynorskordboka
onanere
onanera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å onaneraå onanere | onanerer | onanerte | har onanert | onaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| onanert + substantiv | onanert + substantiv | den/det onanerte + substantiv | onanerte + substantiv | onanerande |
Opphav
jamfør onaniTyding og bruk
tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;