Nynorskordboka
omskape
omskapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omskapaå omskape | omskaparomskaper | omskapte | har omskapt | omskap! |
| omskapar | omskapa | har omskapa | omskap!omskapa!omskape! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| omskapt + substantiv | omskapt + substantiv | den/det omskapte + substantiv | omskapte + substantiv | omskapande |
| omskapa + substantiv | omskapa + substantiv | den/det omskapa + substantiv | omskapa + substantiv | |
Tyding og bruk
skape om;
endre
Døme
- prinsessa vart omskapt til ei and
- brukt som adjektiv:
- eit omskapt menneske