Nynorskordboka
observere
observera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å observeraå observere | observerer | observerte | har observert | observer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| observert + substantiv | observert + substantiv | den/det observerte + substantiv | observerte + substantiv | observerande |
Opphav
frå latin observare ‘halde auge med, gje akt på’Tyding og bruk
- halde auge med;akta nøye på
Døme
- observere eit framandt fly på radaren
- leggje merke til;registrere
Døme
- bli observert på åstaden