Nynorskordboka
objektivere
objektivera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å objektiveraå objektivere | objektiverer | objektiverte | har objektivert | objektiver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
objektivert + substantiv | objektivert + substantiv | den/det objektiverte + substantiv | objektiverte + substantiv | objektiverande |
Opphav
jamfør objektiv (2Tyding og bruk
- i filosofi: granske uavhengig av personleg oppfatning
- gjere til objekt (2)