Nynorskordboka
nåde 2
nåda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nådaå nåde | nådar | nåda | har nåda | nåd!nåda!nåde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nåda + substantiv | nåda + substantiv | den/det nåda + substantiv | nåda + substantiv | nådande |
Opphav
norrønt náða ‘verne, gje fred og ro’; jamfør nåde (1Faste uttrykk
- Gud nådebrukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
- Gud nåde deg om du kjem for seint!