Nynorskordboka
nykomar, nykommar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nykomar | nykomaren | nykomarar | nykomarane |
| ein nykommar | nykommaren | nykommarar | nykommarane |
Opphav
jamfør kome (2Tyding og bruk
- person som er ny på ein stad eller i ei gruppe
Døme
- ho er nykomar i klassa;
- dei er nykomarar på laget
- nytt produkt
Døme
- sjokoladen er ein nykomar på marknaden