Nynorskordboka
beordre
beordra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beordraå beordre | beordrar | beordra | har beordra | beordr!beordra!beordre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beordra + substantiv | beordra + substantiv | den/det beordra + substantiv | beordra + substantiv | beordrande |
Uttale
beorˊdreOpphav
gjennom bokmål, frå tysk; av ordreTyding og bruk
gje ordre til eller om
Døme
- trålaren vart borda og beordra til å gå i hamn