Nynorskordboka
nying
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nying | nyingen | nyingar | nyingane |
Opphav
norrønt hnúðr ‘påle, staur’Tyding og bruk
bål av store stokkar lagde over kvarandre;
Døme
- gjere opp ein nying